De viktigste forskjellene ligger i parameterinnstillinger og håndteringsdetaljer:

• Neoprenskum: Det har en mer porøs struktur med lav tetthet og er utsatt for utvidelse eller krymping ved oppvarming. Lasereffekten bør reduseres (vanligvis 10–20 % lavere enn for solid neopren), og skjærehastigheten bør økes for å forhindre overdreven varmeoppbygging, noe som kan skade skumstrukturen (f.eks. boblebrudd eller kantkollaps). Ekstra forsiktighet må utvises for å sikre materialet for å forhindre forskyvning på grunn av luftstrøm eller laserpåvirkning.
• Solid neopren: Den har en tettere tekstur og krever høyere laserkraft for å trenge inn, spesielt for materialer over 5 mm tykke. Flere passeringer eller et objektiv med lang brennvidde (50 mm eller mer) kan være nødvendig for å utvide laserens effektive rekkevidde og sikre fullstendig skjæring. Kanter har større sannsynlighet for å ha grader, så optimalisering av hastigheten (f.eks. middels hastighet kombinert med middels kraft) bidrar til å oppnå jevnere resultater.

• Kompleks formtilpasning: For eksempel buede sømmer i våtdrakter eller ventilasjonshull i sportsbeskyttelsesutstyr. Tradisjonell bladskjæring sliter med presise kurver eller intrikate mønstre, mens lasere kan gjenskape design direkte fra CAD-tegninger med en feilmargin på ≤0,1 mm – ideelt for avanserte spesialtilpassede produkter (f.eks. medisinske tannregulering som tilpasser seg kroppen).
• Effektivitet i bulkproduksjon: Ved produksjon av 100 neoprenpakninger med samme form krever tradisjonell bladskjæring forberedelse av formen og tar ~30 sekunder per stykk. Laserskjæring, derimot, opererer kontinuerlig og automatisk med hastigheter på 1–3 sekunder per stykk, uten behov for formbytte – perfekt for e-handelsbestillinger i små partier med flere stiler.
• Kantkvalitetskontroll: Tradisjonell skjæring (spesielt med blader) etterlater ofte ru, rynkete kanter som krever ekstra sliping. Laserskjæringens høye varme smelter kantene litt, som deretter avkjøles raskt for å danne en glatt "forseglet kant" – som direkte oppfyller kravene til det ferdige produktet (f.eks. vanntette sømmer i våtdrakter eller isolerende pakninger for elektronikk).
• Materialallsidighet: En enkelt lasermaskin kan skjære neopren i varierende tykkelser (0,5 mm–20 mm) ved å justere parametere. I motsetning til dette har vannstråleskjæring en tendens til å deformere tynne materialer (≤1 mm), og bladskjæring blir upresis for tykke materialer (≥10 mm).

Viktige parametere og justeringslogikk er som følger:

• Lasereffekt: For neopren med en tykkelse på 0,5–3 mm anbefales en effekt på 30–50 % (30–50 W for en 100 W maskin). For materialer med en tykkelse på 3–10 mm bør effekten økes til 60–80 %. For skumvarianter, reduser effekten med ytterligere 10–15 % for å unngå gjennombrenthet.
• Skjærehastighet: Proporsjonal med effekten – høyere effekt gir høyere hastigheter. For eksempel fungerer 50 W kraftkutting av 2 mm tykt materiale bra ved 300–500 mm/min. 80 W kraftkutting av 8 mm tykt materiale bør reduseres til 100–200 mm/min for å sikre tilstrekkelig laserpenetrasjonstid.
• Brennvidde: Bruk en linse med kort brennvidde (f.eks. 25,4 mm) for tynne materialer (≤3 mm) for å oppnå et lite, presist fokuspunkt. For tykke materialer (≥5 mm) utvider en linse med lang brennvidde (f.eks. 50,8 mm) laserens rekkevidde, noe som sikrer dyp penetrasjon og fullstendig skjæring.
• Testmetode: Start med en liten prøve av samme materiale, og test med 20 % effekt og middels hastighet. Sjekk for glatte kanter og forkulling. Hvis kantene er forkullet, reduser effekten eller øk hastigheten. Hvis ikke kantene er helt kuttet, øk effekten eller reduser hastigheten. Gjenta testingen 2–3 ganger for å endelig bestemme optimale parametere.

Ja, laserskjærende neopren frigjør små mengder skadelige gasser (f.eks. hydrogenklorid, spor av flyktige organiske forbindelser), som kan irritere luftveiene ved langvarig eksponering. Strenge forholdsregler er nødvendige:

• Ventilasjon: Sørg for at arbeidsplassen har en kraftig avtrekksvifte (luftstrøm ≥1000 m³/t) eller dedikert gassbehandlingsutstyr (f.eks. aktivt kullfiltre) for å lufte ut røyk direkte utendørs.
• Personlig beskyttelse: Operatører må bruke laserbeskyttelsesbriller (for å blokkere direkte lasereksponering) og gassmasker (f.eks. KN95-kvalitet). Unngå direkte hudkontakt med kuttede kanter, da de kan holde på restvarme.
• Vedlikehold av utstyr: Rengjør laserhodet og linsene regelmessig for å forhindre at røykrester svekker fokus. Inspiser avtrekkskanalene for blokkeringer for å sikre uhindret luftstrøm.